Om en skal se på trykkekunstens historie må en langt tilbake i tid. Faktisk må en så langt tilbake som ca. 3000 år før vår tidsregning. I Mesopotamia ble det trykket runde segl i leire, påtrykt vakre bilder og mønstre. Både i Asia og Europa trykte en på stoff lenge før det var vanlig å trykke på papir eller papyrus. Papyrus var en tidlig form for papir laget av papyrusplanten. Trykk på klede var for eksempel veldig populært.
Blokktrykk
Rundt 200 år e.Kr. ble den første metoden for trykking av papir tatt i bruk. Denne metoden kalles i dag xylografi, eller blokktrykk. Blokktrykk ble også brukt til trykking på tekstiler. Når det gjelder blokktrykk på papir, er det eldste kjente verket vi kjenner til et millionopplag av Buddha-tekster som ble spredt i Japan rundt 770 e.Kr. Blokktrykk som metode ble ikke tatt i bruk i Europa før sent i middelalderen, nærmere bestemt på 1400-tallet. Metoden når det gjelder blokktrykk var at skrift, bilder eller mønster ble skåret ut i en tre-blokk eller treplate som et tresnitt. Når bøker ble trykket ved hjelp av metoden, ble de trykket side for side ved hjelp av helsides treplater. Dette må ikke forveksles med boktrykk der teksten er trykt med små blokker med enkeltbokstaver. Blokktrykkens påvirkning på både verden og selve utviklingen av trykkekunsten var viktig. Blokktrykket endret også både formen og strukturen på bøker.
Løse skrifttyper
Innen løse skrifttyper skiltes det altså mellom keramisk, tre og metall. Løse skrifttyper, eller bare løse typer, er det systemet som brukes innen trykking og typografi for å gjenskape et dokuments elementer gjennom bruk av bevegelige komponenter. Dette ble tatt i bruk i løpet av tidlig middelalder i Asia. I begynnelsen ble det brukt skrifttyper i brent leire. I Kina, der det menes at dette oppstod, var blokktrykk likevel den foretrukne metoden på grunn av Kina sine mange skrifttegn. Senere ble det prøvd ut skrifttyper i bronse.
Bronse ble gjerne brukt til å trykke sedler og offisielle dokumenter. Bruk av metall var mest utbredt i Korea. Løse typer i tre ble også brukt, men var ikke så suksessfullt å bruke da det ofte kunne oppstå ujevnheter i treet når typene var under en viss størrelse. Løse typer i tre var ganske vanlig i Ming-dynastiet, mens en andre steder gikk tilbake til leire, da en anså det som å være mer holdbart for denne type trykking. Det tok mer enn 300 år før denne oppfinnelsen ble mye brukt, og grunnen var at blokktrykking var velfungerende og mye brukt da oppfinnelsen fant sted, og selv når løse typer ble tatt i bruk, kunne det egentlig aldri helt erstatte blokktrykkingen.
Takket være trykkekunstens utvikling kan vi i dag la oss underholde av bøker, aviser og blader. Trykkekunsten skal også ha sin del av æren for at så mange mennesker på jorden nå kan lese, da litteratur av forskjellig art har blitt gjort tilgjengelig i store kvanta. De færreste i dag tenker nok på hvor mye historie det ligger bak en enkel bok.