Oppfinnelsen av trykkpressen skulle bli den viktigste oppfinnelsen i det tjuende århundret. Den fikk stor betydning for trykkekunsten, og reformerte arbeidet med trykking. Trykkpressen ble oppfunnet av boktrykkerkunstens far, den tyske Johann Gutenberg. Trykkpressen var effektiv, og bøker kunne nå masseproduseres på en bedre og raskere måte. Det Gutenberg gjorde var å finne en metode slik at løse skrifttyper kunne støpes. De tidligste trykkene fra denne type presse stammer tilbake til 1400-tallet. Boktrykkerkunsten ekspanderte raskt fra utgangspunktet i byen Mainz i Tyskland, videre til Italia og andre land i Europa. Når det gjelder Norge fikk ikke landet sitt første boktrykkeri før midt på 1600-tallet, og var dermed ett av de seneste landene i Europa til å ta i bruk Gutenbergs oppfinnelse.
Trykkpressen
En slik trykkpresse var en stående maskin som varierte i høyde fra rundt halvannen til i overkant av to meter. Typer, eller bokstaver i metall, ble plassert i en ramme før baller av lammeull dynket i blekk ble ført over platen. Lammeullen gjorde at blekket ble jevnt fordelt over teksten i rammen, før rammen ble presset mot underlaget det skulle trykkes på. Det ble gjerne trykt på fuktet papir, da blekket satte seg bedre på fuktig papir. Pressen hadde håndtak brukt av trykkeren for å presse platen ned på papiret. En så ofte to personer jobbe ved en presse, der en hadde ansvaret for å dynke platene med blekk, mens den andre trykket på det fuktede papiret, la det bort, og la på nytt. Selv om prosessen for oss i dag kan virke treg og tidkrevende, var den revolusjonerende i sin tid.
Johann Gutenberg og Gutenbergs presse
Johann Gutenbergs fødselsår var lenge ukjent, og det var ikke før på slutten av 1800-tallet at hans fødeår ble satt til å være 1400-tallet. Gutenberg var fra byen Mainz i Tyskland, hvor han også døde i 1468. Gutenberg var gullsmed av yrke, men aller mest kjent for å ha utviklet boktrykkerkunsten. Det er viktig å huske på at andre trykkemetoder allerede var oppfunnet i blant annet Kina mye tidligere. Det menes at Gutenberg begynte trykkingen sin rundt 1430-tallet. Gutenbergs kjennskap til metaller gjennom sitt yrke som både gullsmed og metallurg var positivt, da han kunne dra mye nytte av dette i utviklingen av trykkpressen. Gutenberg tok i bruk en legering av tinn, bly og antimon som gjorde stemplene særlig holdbare gjennom trykkprosessen.
Gutenberg krediteres også for oppfinnelsen av oljebasert blekk, som var mer holdbart enn vannbasert blekk. Det skal sies at selv om Gutenberg er den som er sett som oppfinner av boktrykkerkunsten, så var han ikke helt alene gjennom denne prosessen. Han var partner med Andreas Dritzehn som hadde erfaring fra skjæring av edelstener, samt Andreas Heilmann som var eier av en papirmølle. Dessverre mistet Gutenberg sitt trykkeri til en av sine partnere etter en rettsak, men han gav ikke helt opp trykkingen, men fortsatte ikke i samme skala som tidligere.